Norway

Nyhetsbrev mars 2016

 

Negative renter i Norge?

I pengepolitisk rapport nr. 4 2015 beskriver Norges bank for første gang en stor sannsynlighet for negative renter i Norge i de kommende par årene:

Nyhetsbrev mars 2016

I Danmark har allerede noen banker negativ rente på noen kontotyper, men de fleste holder seg foreløpig på 0,0 % rente. Norges Banks neste rapport kommer 17.mars og det er knyttet stor spenning til den videre utviklingen. Kan vi få negativ rente på våre konti her til lands?

Norsk økonomi og arbeidsmarked er uansett i endring.

Hva har så dette med pensjon å gjøre?

For det første foreslås det fra Norsk Industri og Fellesforbundet at alle skal få nettopp sin egen pensjonskonto, slik at man kan samle opp pensjonsinnskudd fra flere arbeidsgivere. Forslaget har ført til et uvanlig offentlig utbrudd av uenighet om prinsippene innad i fagbevegelsen, og det blir spennende å følge denne debatten videre. I våre kommende frokostmøter går vi inn på det konkrete forslaget og diskuterer de ulike standpunktene i denne debatten.

For det andre publiserte Finanstilsynet 27.januar et forslag til nye solvenskrav for pensjonskasser i Norge basert på EU-regelverket Solvency II. Forslaget innebærer økte krav til kapital i pensjonskasser. Spesielt vil dette kravet være merkbart i en situasjon med lave renter. Hvis kravene blir innført vil Norge være et av svært få land i Europa som anvender dette regelverket på pensjonskasser. Prinsippene i regelverket er allerede lagt til grunn for livsforsikringsselskaper, riktignok med lange overgangsregler. Tradisjonelle ytelsesordninger er svært krevende under dette regelverket, noe som er en sterkt medvirkende årsak til at de fleste leverandørene ikke lenger ønsker å tilby ytelsespensjon hverken i privat eller offentlig sektor. Det blir spennende å følge utviklingen på dette området. Temaet vil bli belyst på våre frokostmøter, og er naturlig nok særlig interessant for de bedriftene som har en pensjonskasse.

Ny offentlig tjenestepensjon

Den 17.desember publiserte Arbeids- og sosialdepartementet en rapport om ny offentlig tjenestepensjon. Denne legger opp til en såkalt påslagsmodell som tidligst kan tre i kraft fra 2018. En av de sentrale motivene er å øke insentivene til å stå i arbeid, samt å styrke mobiliteten mellom offentlig og privat sektor. Aon har utarbeidet sammendrag av denne rapporten. Interesserte kan ta kontakt for å få tilsendt sammendraget. Temaet blir også berørt på våre frokostmøter.

Arbeidsmarkedet er i endring

24.februar publiserte Statistisk sentralbyrå nye arbeidsledighetstall, og ved utgangen av 2015 hadde Norge en arbeidsledighet på 4,5 % som utgjør 126.000 arbeidsledige personer.

Ansatte er omfattet av arbeidsgivers gjeldende forsikringsprogram som er etablert for hendelser inntruffet i arbeidstid eller fritid. Det å gå ut i arbeidsledighet medfører blant annet at den ansatte ikke lenger er omfattet av arbeidsgivers personforsikringsprogram og forsikringen vil opphøre på sluttdato. Arbeidsgiver er i henhold til Forsikringsavtaleloven pliktig til å informere ansatte om de rettigheter man har når man trer ut av en forsikring som er betalt av arbeidsgiver. Dersom det gjeldende forsikringsprogram omfatter gruppelivsforsikring, helseforsikring eller uføreforsikring, har ansatte som trer ut av forsikringen rett til å fortsette forsikringen privat uten å levere ny helseerklæring. Denne rettigheten er «åpen» i 6 måneder fra sluttdato, men vær oppmerksom på at man ikke er forsikret i perioden fra uttredelse til ny avtale er etablert.

For mange som blir arbeidsledig er det gjerne vanskelig å finne økonomisk «rom» til å prioritere kostnader til en privat fortsettelsesforsikring. Personer som ikke har privat livs-, uføre- eller helseforsikring og som har et sykdomsbilde, bør likevel vurdere kostanden opp mot behovet. Man må levere helseerklæring ved etablering av en privat forsikring etter utløp av 6-måneders perioden, og da kan sykdomsbildet medføre avslag eller reservasjon i en ny forsikringsdekning.

Å benytte seg av fortsettelsesforsikringen kan være en god mulighet til å trygge familieøkonomien hvis en hendelse skulle inntreffe i perioden hvor man står uten arbeid. Den ansatte bør derfor sende inn svarslippen som følger sammen med skjema om fortsettelsesforsikring og innhente pristilbud slik at et aktivt valg om forsikringsdekning kan foretas.

Opphørsalder i forsikring

Arbeidsmiljøloven ble endret 1.juli 2015 og med den endringen ble blant annet den lovfestede aldersgrense for opphør av arbeidsforholdet hevet fra 70 til 72 år. Laveste bedriftsinterne aldersgrense er nå 70 år med mindre det på grunn av helse og sikkerhet er behov for en lavere aldersgrense. I forhold til personforsikringsprogrammet som tilbys de ansatte, vil det nå være behov for å se på opphørsalderen i ordningen, slik at de ulike forsikringsdekningene som er etablert utover den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, ikke kommer i konflikt med Arbeidsmiljølovens forbudet mot aldersdiskriminering. En slik revisjon av opphørsalder vil også gi en oppdatert forsikringsstrategi for forsikringsprogrammet. Spørsmål som hvem er omfattet, til hvilken alder og til hvilket forsikringsnivå er aktuelle spørsmål å stille i en slik revisjon. Det handler om å ta aktive valg som er tilpasset det forsikringsbehovet din bedrift har.

Kontakt oss
post@aon.no

Abonner på vårt nyhetsbrev

Kommende frokostseminarer - invitasjoner kommer senere

Bergen:
Radisson Blu Royal Hotel
19. April

Stavanger:
Sola Strand Hotel
26. April

Oslo:
Ekebergrestauranten
11. Mai