Norway
Aon Norway - oppdatering juli 2012

Utredning nr 26 fra Banklovkommisjonen, NOU 2012: 13 er klar

 

Nyhetsoppdatering juli 2012 


Banklovkommisjonens “del 2” ble offentliggjort 28. juni 2012.  Det er et omfattende dokument på 250 sider med svært mye detaljer om historikk, føringer i arbeidet og om begrunnelser for det endelige forslaget.

Av erfaring vet vi at slike utredninger inneholder mange detaljer og det er vanskelig å få oversikt over alt før utredningen er grundig studert og kommentert av alle interessenter i markedet over noe tid. Vi vil likevel prøve å gi noen kommentarer til vårt førsteinntrykk også sett i lys av det som var forventet. De generelle definisjoner og regler for medlemskap er svært like de regler som ligger i dagens pensjonslover. Men muligheten for bl.a. normert pensjonsgrunnlag som finnes i dag er tatt bort, og det kan ha betydning for enkelte bedrifter. Det er fleksibel pensjonsalder 62-75 år og opptjening for ansatte som jobber helt til 75 år. Hovedendringene er som tidligere kjent at det foreslås hybridmodeller som kan ligne på en kombinasjon av dagens innskuddsordninger og den nye folketrygdmodellen. Det er delt opp i en “grunnmodell” og en “standardmodell”.

Grunnmodellen er svært lik en vanlig innskuddsordning, men med høyere innskuddsgrenser og noen andre særegenskaper:

  • Årlig innskuddspremie kan maksimalt utgjøre 8 % av lønn mellom 0-12 G og i tillegg en ekstra innskuddspremie på 18,1 % av lønn mellom 7,1-12 G (på toppen av de 8 % for lønn mellom 0-12 G).
  • Det kan i forskrifter fastsettes høyere prosentsatser for stillinger med rett til uttak av tjenestepensjon før 62 år (særaldersgrenser, eks. piloter, seilende).
  • Vi kan ikke se regler i utredningen som regulerer forholdet mellom innskuddssatsene, for eksempel om det er mulig å ha en ordning som gir 2 % av lønn mellom 0-12 G + 18,1 % av lønn mellom 7,1-12 G, men antar at det grunnleggende forholdsmessighetsprinsippet i pensjonssparing på en eller annen måte blir lagt til grunn. Det kan hende utredningen inneholder slike regler men vi har ikke funnet disse ennå.
  • Foretaket kan i det enkelte år øke innskuddspremien i prosent av lønn med inntil 2 prosentpoeng av lønn mellom 0 og 12 G, forutsatt at den samlede årlige innskuddspremie ligger innenfor de prosentvise grenser for høyeste årlige innskuddspremie.
  • Ordningen vil inneholde dødelighetsarv. Medlemmer som dør etterlater pensjonsbeholdningen til fellesskapet (ikke til etterlatte som i en innskuddsordning) og denne arven skal tilføres de “overlevende” medlemmer i fellesskapet (i det enkelte livselskap) hvert år i oppsparingsperioden.
  • Det er omfattende regler for kapitalforvaltningen, men det kan i grunnmodellen gis individuelt investeringsvalg på linje med dagens innskuddsordninger. Alternativt ser det ut som om det er mulig med et kollektivt investeringsvalg, men det er like fullt den ansatte som bærer risikoen for avkastning – og ikke bedriften. Vi antar også at det kollektive investeringsvalget kan inneholde en nullgaranti fra livselskapet.

Standardmodellen bygger på de samme grunnprinsippene og reglene som grunnmodellen, men maksimalt innskuddspremie mellom 0-12 G er satt ned fra 8 % til 7 %:

  • Innskuddspremie kan maksimalt utgjøre 7 % av lønn mellom 0-12 G og i tillegg en ekstra innskuddspremie på 18,1 % av lønn mellom 7,1-12 G (på toppen av de 7 % for lønn mellom 0-12 G).
  • Det er ikke mulighet for individuelt investeringsvalg, men pensjonsbeholdningen vil bli regulert etter samme prinsipper som den nye folketrygdmodellen. Per 1. mai hvert år vil pensjonsbeholdningen bli “G-regulert” om ikke bedriften velger justering i forhold til individuell lønnsvekst. Velger man individuell lønnsvekst vil man se store engangspremier for enkelte ansatte (spesielt eldre som i dagens ytelsesordninger).
  • Det kan eventuelt også avtales ekstra reguleringspremie ved skifte av stilling eller arbeidsoppgaver.
  • Det er foretaket som er ansvarlige for å dekke reguleringspremien dersom avkastning (evt. akkumulert avkastning på reguleringsfondet fra tidligere år) ikke er tilstrekkelig til å dekke premien. Alle reguleringspremier kan komme i tillegg til de maksimale innskuddssatsene.
  • Standardmodellen gir dermed mulighet for å følge et reelt sluttlønnsprinsipp, siden pensjonsbeholdningen kan reguleres årlig i tråd med individuell lønnsvekst. Man vil likevel kunne erfare brudd i opptjeningstid og sluttlønnsprinsippet ved skifte av arbeidsgivere slik det har vært for dagens ordninger med fripoliser.

Levealdersjustering


Den nye hybridordningen baserer seg på samme prinsipper som for folketrygden, ved at pensjonsbeholdningen deles på et delingstall satt ut i fra pensjonsalder og forventet levealder for årskullet. Det blir et kjønnsnøytralt system hvor det tas utgangspunkt i folketrygdens delingstall, men livselskapene kan legge på et tillegg siden det forventes høyere levealder i denne populasjonen enn i samfunnet for øvrig.  I utredningen står det at ”……… vil gi et delingstall i kollektiv tjenestepensjonsforsikring som ligger i størrelsesorden 15 prosent over folketrygdens delingstall. For 1943-kullet som i 2010 har et delingstall på 13,42, blir det tilsvarende delingstallet for kollektiv tjenestepensjonsforsikring 15,43” I tillegg gis livselskapene anledning til å avkreve bedriften en ekstra “premie for levealdersrisiko” i utbetalingsperioden for pensjonistene dersom det viser seg/antas at den enkelte bedrifts ansatte lever lenger enn snittet i livselskapet forøvrig.Dette er prinsipielt viktig for mange bedrifter ønsker ordninger hvor de er ferdig med å betale for de ansatte det året de jobber. Dette gjelder dog ikke i “grunnmodellen” hvor denne kostnaden vil bli belastet den enkelte pensjonist i form av lavere avkastning eller i ytterste konsekvens redusert pensjon ref § 4-14 (2) i det nye lovutkastet.

Omkostninger i ordningene


Prinsippet om at arbeidsgiver skal dekke alle kostnader videreføres. “Standardmodellen” vil kunne bli ganske omfattende når det gjelder kostnadselementer. Her vil det kunne være administrasjonsreservepremier, andre administrasjonskostnader, forvaltningskostnader, premie for levealdersrisiko og rentegarantipremier. Ansatte som slutter skal også ha med seg en andel av reguleringsfondet når de meldes ut. I “grunnmodellen” er det generelt kostnader som naturlig faller bort, herunder premie for rentegaranti. I utbetalingsperiodene er kostnadene lagt på den enkelte ansatte. Denne modellen vil dermed være en rimeligere og mer forutsigbar ordning for bedriftene.

Overgangsregler


Kommisjonen skal i høst jobbe videre med overgangsregler.
De skriver blant annet at “Banklovkommisjonen legger vesentlig vekt på at det legges til rette for at denne tilpasningen kan gjennomføres slik at den nye pensjonsordningen vil fremstå som en fortsettelse av den tidligere ytelsesordning, og slik at medlemmene og deres rett til opptjent pensjon i ytelsesordningen blir videreført innenfor den nye pensjonsordningen og utgjør et grunnlag for videre pensjonsopptjening i samsvar med det tilpassede regelverket. Etter Banklovkommisjonens oppfatning er det både av hensyn til arbeidstakerne og pensjonsinnretningene påkrevd å unngå at overgangen til nye kollektive tjenestepensjonsordninger fører til avvikling av eksisterende ytelsesordninger etter reglene i foretakspensjonsloven § 15-3 med masseutstedelse av fripoliser som resultat (se blant annet foran i avsnitt 4.3.3). Hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved sammenkoblingen av tidligere og ny pensjonsopptjening, kan imidlertid vanskelig avklares før enkelthetene ved det nye tjenestepensjonssystemet er avklart, eventuelt før ny lovgivning er vedtatt. Banklovkommisjonen legger til grunn at en utredning av disse spørsmål derfor må utstå inntil Banklovkommisjonen i hovedsak har sluttført utformingen av det lovutkast som nå er under arbeid.” De bedriftene som har vært raskt ute med å endre til innskuddsordning har gjennomgående sluppet fra dette billigere enn de bedriftene som har endret den siste tiden. Redusert beregningsrente (redusert garantert rente i livselskapene og økte levealdersforventninger har økt “målet” for lønnskompensasjonen og dermed de lønnstilleggene som ofte gis). Administrasjonsreservekravet ved utstedelse av fripoliser ved opphør av ytelsesordningen er også kraftig på vei opp i enkelte av livselskapene. Årsakene til at vi generelt anbefaler overgang til innskuddsordning før nytt regelverk trer i kraft er den usikkerhet som knytter seg til disse overgangsreglene, først og fremst videreføringen av allerede opptjente fripoliserettigheter i ytelsesordningen. Vi anser det som svært lite sannsynlig at det blir rimeligere for bedriftene å vente. De risikerer å bli låst i et system hvor de har kostnadsansvar og forpliktelser for allerede opptjent pensjon i ytelsesordningene, selv etter overgang til ny hybrid. Skrekkscenariet er en løsning med oppsatte rettigheter slik man har i offentlig sektor.

Kombinerte ordninger


Det vil gis muligheter for kombinerte ordninger med en “hybrid” i bunn og en innskuddsordning på topp. Dette anser vi som en ordning for spesielt interesserte og en ordning som neppe vil bli utbredt.

Tilskudd fra arbeidstakere


Det kan etter avtale mellom foretaket og et (2/3) flertall av arbeidstakere innføres tilskudd fra arbeidstakere. Summen av tilskudd fra arbeidstakere og bedrift kan ikke settes høyere enn maksimale rammer og arbeidstakeres andel kan maks tilsvare bedriftens andel. Det gis ved innføringen av en slik ordning en “reservasjonsrett” slik at ansatte kan velge å stå utenfor. Nyansatte arbeidstakere kan derimot ikke benytte seg av en slik reservasjonsrett. Det kan også avtales delt kostnadsansvar slik at arbeidstakere bærer kostnadene for den delen av pensjonen de selv skyter inn. Vi har ikke sett forslag til endringer i skatteloven, og en slik “egenandel” vil kun gi 28 % fradrag i den enkeltes ligning, mens marginalbeskatningen av pensjonsutbetalingen vil være gjennomgående vesentlig høyere. En slik løsning kombinert med en lønnsjustering av pensjonsbeholdning kan også skape en del utfordringer. Dette vil vi komme tilbake til.

Pensjonsreguleringsfond/reguleringsfond/premiefond


De nye pensjonsordningene vil også ha tilknyttet en rekke fond. Pensjonsreguleringsfond er knyttet til pensjonistbestanden som i standardmodellen kan gis en årlig regulering inntil reguleringen i folketrygden, for arbeidsgivers regning. Grunnmodellen fungerer som en overskuddsregulering. Reguleringsfondet er aktuelt i Standardmodellen og vil årlig tilføres avkastning på den totale pensjonsbeholdningen i bedriften.  Dette er øremerket oppregulering av pensjonsbeholdningen. Ansatte som slutter vil få med seg en andel av reguleringsfondet. Banklovkommisjonen foreslår også en hjemmel til å fastsette grenser for hvor stor prosentvis årlig nettoavkastning (etter fradrag for risikopremier og kostnader) som skal kunne tilføres pensjonsbeholdningen eller pensjoner under utbetaling eller tilhørende reguleringsfond. Årlig avkastning ut over fastsatt prosentsats forutsettes tilført pensjonsordningens premiefond.

Hva koster en hybridordning sammenlignet med en innskuddsordning og ytelsesordning


Det har ikke vært så mye fokus på hva premien vil bli i de nye ordningene. Under ser dere noen eksempler på årlig innskudd/premie i
  • en maks hybrid grunnmodell 8+ 18,1 %
  • dagens max innskudd 5/8 %
  • en standard 66 % ytelsesordning
Eksemplene forutsetter at alle er ansatt ved 25 år og har en jevn lønns- og G-regulering på 3,5 %.  Avkastning i ytelsesordningen er satt til 4,0 % slik at 1,5 % går som overskudd til premiefond.
 
Tabellene under viser ulike aldere og sammenligning av årlig premie. Når man ser hvor mye dyrere en max hybrid blir i forhold til dagens ytelsesordning er det litt naivt å tro at bedrifter hiver seg på dette uten videre. En av hovedårsakene til de store forskjellene er at det nå er basert på en rentegaranti på 0 %, mens det tidligere var 2,5 % som gjør at særlig unge trengte lav premie i ytelsesordningene.

30-åring

http://prod.cms.aon.com/norway/bibliotek/bilder/2012 Artikler/premier_30aaring.jpg 


 40-åring

http://prod.cms.aon.com/norway/bibliotek/bilder/2012 Artikler/premier_30aaring.jpg 

 

50-åring

http://prod.cms.aon.com/norway/bibliotek/bilder/2012 Artikler/premier_30aaring.jpg 

 

60-åring

http://prod.cms.aon.com/norway/bibliotek/bilder/2012 Artikler/premier_30aaring.jpg 

 

Vi vil komme tilbake til en ytterligere presentasjon av innholdet i rapporten i vårt neste nyhetsbrev og i våre frokostseminarer – like over sommeren.

Sted

Tidspunkt

Stavanger, Norsk Oljemuseum

3. september kl. 0830-1230

Oslo, Ekebergrestauranten

18. september kl. 0830-1230

 

 

Ta kontakt med Erle Øiseth om du ønsker å reservere din plass på seminarene.


 

Siste nytt

Spørsmål?

Frokostseminar